Russisk Tsvetnaya Bolonka

Ja akkurat nå sitter vi på hytta til Sveins familie. Det er ett herlig sted ikke så altfor langt unna hjemme, ca en time i bil, noe som gjør at den er hyppig i bruk. Jeg og Svein har ikke akkurat vært flinkest til å bruke den, men tror det kan endres etter disse dagene. Utrolig godt å komme seg bort (om enn bare en liten kjøretur). De har det utrolig fint her, hytta ligger helt nede ved sjøen og det er stille og rolig her. Siden Svein Tore hadde bursdag tirsdag og vi har fri og ikke minst at været var melt til å være flott denne uka bestemte vi oss for å dra hit. Hundene ble pakka med og her sitter vi med solstikk og mette etter grillinga. Kan det bli bedere sier bare jeg:D Eneste skåret i gleder er at kamera mitt var tomt for batteri før jeg fikk tatt 3 bilder. Tenk sååå mange flotte bilder vi kunna tatt disse dagene, badende og fornøyde bolonkaer og flotte omgivelser. Men men slik er det jo, skal vel få til noen bilder iløpet av sommeren.

Jeg har vært innom en del hjemmesider og det ser ut til at det er flere enn vi som koser oss med de flotte hundene våre i sola og sommerdagene. Morro å lese og se, følger med dere via sidene og facebook

Theo er en morsom type åsså, hundene har fått styrt rundt området her nesten slik som de vil. Ikke mye mer gærnt enn kjefting på naboene de får til her, ellers har de fått to små kompiser som også styrer dagene som de selv ønsker. Theo er nede ved stranda å dypper buken litt avogtil, han svømmer tilogmed om han bestikkes med skinke. Herlig å ha med seg hundene, underholder oss hele dagen. Gizzy dilter etter og er virkelig blitt en hund som jeg har forelska meg i. Tror vi kan konstantere at han har blitt en stor del av familien på alle måter og Aina kommer til å få seg en kamp på livet dersom hun vil ta han med seg til Bergen igjen (sorry søs, men Svein har sagt det også)

Litt rart å tenke på egentlig med tanke på hvor bestemt jeg var på at dette skulle være midlertidig, samtidlig hvor mye jeg synes Gizzy har forandret seg. Fra å være en litt forskremt og sky, men alikevel glad og kosebolonka- synes jeg han har blitt mye tøffere i alle situasjoner. Han går godt sammen med andre hunder, dette har bare blitt bedre og bedre. En særing er han jo da, men en elskverdig og herlig særing. Theo er theo, helledussan for en type, han er distre, interessert og nyskjerrig, glakar i det store og hele. Jeg har tenkt mye på disse to små nå disse dagene når jeg har studert dem sammen. De har virkelig godt av hverandres selskap, og jeg er veldig glad for at jeg har dem begge.

Ingen bilder denne gangen, men men